«Do you speak English?» spør jeg servitrisen. Vi har stoppet for lunsj ved foten av den kjente fjellveien Transfăgărășan på vei til Sibiu.
«Yes, we do», får jeg til svar, før vi blir vist til et bord.
«Jeg var litt nervøs for at de bare snakket rumensk her», sier jeg til Anders.
Da snur servitrisen seg mot oss med et bredt smil.
«Er dere norske?»
Servitrisen viser seg å hete Luliana og har bodd i Norge i 14 år, mesteparten av tiden på Lørenskog. Hun flyttet tilbake til Romania i fjor for å ta seg av sin syke far, mens hun er servitør på restauranten Moara cu Noroc – Popas la Drumul Mare.
Hun forteller at hun knapt har snakket norsk siden, og setter stor pris på at vi har kommet.
Vi spør hvordan det er å være tilbake i Romania. Hun trekker litt på skuldrene og sier at hun savner Norge veldig mye og egentlig ikke ønsket å flytte. På grunn av faren hadde hun imidlertid ikke noe valg… Kanskje hun kan flytte tilbake en gang i fremtiden.
Anders og Luliana
Vi spiser en god lunsj, setter oss i vår trofaste Logan og fortsetter mot fjellpasset.
Transfăgărășan er et kjent mål for både bilister og motorsyklister. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Veien har hårnålssvinger som kan minne om Trollstigen, med et landskap rundt som minner om Sognefjellet. Fra dalen til fjellpasset klatrer veien rundt 1 500 høydemeter. Utsikten er heller ikke feil.
En fotograf vi møtte i Brașov, som het Katalina, hadde også sagt at det var 50 prosent sjanse for å se bjørn langs veien. Dette skal vise seg å være tidenes underdrivelse.
Kort tid går før vi får se vår første rumenske bjørn.
Kort tid etter ser vi den neste.
Vi er fascinerte.
Jeg har også av en eller annen grunn overbevist meg selv om at dette er mer mer ufarlige svartbjørn.
Det er feil.
Vi går ut av bilen for å ta noen bilder og beveger oss kanskje litt vel nærme.
Litt vel nervøs
Heldigvis går det bra.
Etter ytterligere to bjørneobservasjoner når vi Bâlea Lac – eller Bâlea-sjøen. Her starter turen til dagens mål: toppen av Vânătoarea lui Buteanu på 2 507 meter (ett av Romanias høyeste fjell).
Siden vi starter på drøyt 2 000 meter, er det rundt 500 høydemeter i overkommelig terreng. Det er lett overskyet, enkelte solglimt og rundt 20 grader. Perfekt fjellvær.
Vi når toppen etter et par timer. Utsikten er strålende, og vi ser utover store deler av Romanias høyeste topper, blant annet Moldoveanu – landets høyeste fjell (2 554m).
På toppen får vi også se en regnbue ingen av oss har sett tidligere: en såkalt glorie, hvor regnbueringer danner en sirkel i tåken under oss.
For andre som skal til Romania, er dette absolutt en tur som anbefales. Passe lang og ikke for tung eller teknisk. Samtidig er den noe luftig. Den er ikke noe for noen med stor høydeskrekk.
På turen ned fra fjellet ser vi ytterligere to bjørner. Dagen avsluttes i Sibiu med burger og Bodø/Glimts 3–1-seier borte mot NEC i Champions League-kvalifiseringen.
En episk dag.