Flyet til Nepal går 08.55 med et lokalt kinesisk flyselskap, Sichuan Airlines. For å komme seg til flyplassen i god nok tid er det likevel opp klokken 05.00.
I motsetning til togstasjonene er kinesiske flyplasser en kjedsommelig affære.
Flyturen til Nepals hovedstad, Katmandu, tar rundt fire timer. Innflygningen er vakker og du har utsikt over storslåtte fjellandskap.
På flyplassen kommer jeg på anbefalingen om å ta med kontanter og fylle ut innreisepapirene på forhånd. Glemt begge deler...
I utgangspunktet er det problemfritt. Som norsk turist får du visum ved ankomst. Det er i utgangspunktet en simpel prosess: Fyll ut et skjema, betal og få visum i passet. For 30 dager er prisen 50 dollar.
Først står jeg rundt 25 minutter i kø for å fylle ut skjemaet, som tar 10 minutter. Når jeg skal betale, prøver jeg nettbetaling flere ganger uten hell. Deretter prøver jeg bankkortet på mobilen. Det fungerer heller ikke. Verken første, andre eller tredje gang.
Siden det er én måned siden jeg har brukt bankkortet sist, så ligger det selvfølgelig i bagasjen. Jeg får derfor ikke tatt ut penger.
Da er det bare å hente fram sin indre Tord Berge, som betyr å legge all skam til side, og spørre rundt om noen kan låne meg penger.
Som regel er jo de aller fleste du møter på i livet trivelige folk. Jeg er imidlertid overbevist om alle blir en dårligere versjon av seg selv på flyplasser. Det er mye folk, bråk og man ha det travelt. Det å overføre penger mellom forskjellige banker er ikke alltid gjort i en håndheving. Det tar nesten ti forsøk, men til slutt treffer jeg tre veldig hyggelige belgiere. De redder morgenen.
Fremme ved bagasjebåndet er det bare min bag og en koffert igjen.
Målet med Nepal-turen er å gå en tur kalt «Everest Three Passes», som går i Everest-området. Det er mulig å gå turen solo, som jeg nesten alltid foretrekker. Det er imidlertid usikkerhetsmomenter med å gå i fjellet på 4000 og 5000 meter over mange dager. Jeg har derfor bestilt tur med Green Valley Nepal Treks.
De gir følgende ydmyke beskrivelse av turen:
"The Khumbu region's most exhilarating challenge and the crown jewel of Himalayan adventures. This epic journey takes you across three legendary high-altitude passes: Kongma La (5,535m/18,159ft), Cho La (5,420m/17,782ft), and Renjo La (5,360m/17,585ft), each revealing breathtaking panoramas that will redefine your understanding of mountain majesty. (...)
This isn't just another Everest trek; it's an immersive expedition into the heart of the Himalayas. (...) Perfect for experienced trekkers seeking the ultimate Everest region challenge, this route delivers unparalleled mountain experiences that casual trails simply cannot match. (https://www.greenvalleynepaltreks.com/three-passes-trek)
Førsteinntrykket mitt av Kathmandu er at den er både kaotisk og uoversiktlig.
Det føles som å ha landet i en annen verden. Motorsykler, sykler, biler, gående, selgere, tiggere og bråk overalt. Tanken slår meg at dette må være pappas verste mareritt. Samtidig, mens jeg går langs gatene, finner jeg også at det er en egen sjarm med stedet. Det er upolert og nytt.
Kvelden den første dagen ender på Muhammeds Kitchen, et lite gatekjøkken med tre bord, med deg jeg antar er Mohammed bak grytene.
Jeg bestiller en kylling briani, kylling katti roll og grillet sau med brød. Alt var utsøkt.
På restauranten kommer jeg også i prat med en pakistaner på nabobordet, også Mohammed.
Han bor på Malta og jobber med bilutleiefirmaer. Nå er han i Nepal en uke sammen med en gjeng andre pakistanere. De er imidlertid ikke her på ferie. Formålet med turen er å søke visum til Malta (!). Han forteller at pakistanere som skal til Malta, må reise til Nepal eller Qatar. Det er to turer som tar flere timer en vei. Til sammenligning kan nordmenn besøke Malta visumfritt. Jeg har heller ikke trengt å søke visum på et sted i løpet av reisen. Takk G(UD) for det.
Dagen etter går til møte om fjellturen og de siste forberedelsene. Mat må handles, SIM-kort fikses, klær vaskes og utstyr kjøpes eller leies.
Når det kommer til kjøp og leie av turutstyr, er det ikke voldsomme ting du trenger. Varme og vindtette klær, sovepose, tursko og stegjern. I Katmandu er det også flust av turbutikker, så det er ikke noe problem å fikse alt det her. Det er også relativt billig. Utvalget er imidlertid varierende, spesielt om du skal leie. Den beste butikken jeg finner, er Makalu E-Traders.
Når jeg forteller eieren at jeg kommer fra Norge, blir han kry. Ifølge han handlet Kristin Harila her før sine første ekspedisjoner i Nepal.
«Nepal is very big fan of Kristin Harila, so is the rest of the world»
Han forteller at Harila var så lita at alle klærne måtte spesiallages i små størrelser.
Her er jeg sammen med en annen fra butikken.
Jeg får i løpet av dagen også truffet Peter Harvey. Han er turfølget og romkameraten min de neste 17 dagene. Han er 54 år, gift, far til to voksne barn, ingeniør og kommer fra England, men bor i Ottawa, Canada.
Jeg blir litt overrasket over at vi kun er to stykker på turen. Det er alltid risiko ved det. Kommer man ikke overens, blir det en lang tur. Det er også åpenbart at vi ikke er på samme sted i livet. Mitt forrige møte med en kanadier var dessuten ikke av det helt heldige slaget (Veroniquè). Men Peter har i alle fall et fast håndtrykk. Det er alltid et godt tegn.
Kommer til å bli interessant.
I morgen går flyet til Lukla. Det er opp 04.00.