Det er dag seks og den siste dagen på hesteryggen. Etappen går fra Song-Köl, gjennom fjellene og ned til landsbyen Kyzart.
I utgangspunktet er dette en fin avslutning i flott landskap.
Det blir imidlertid mer hektisk når jeg etter to timer oppdager at både bankkortet og førerkortet mangler.
Ruslan og jeg rir tilbake for å lete, mens resten fortsetter. Etter nesten en time med intens leting gir vi opp. Vi rir hastig for å ta igjen de andre.
Da får Ruslan en melding. Kortene ligger i leiren der vi overnattet …
Vi har allerede mistet mye tid. Ruslan og Kanjeet forteller også at kortene kan ettersendes. Vi fortsetter derfor.
Vel fremme venter lunsj. I gruppa er det såre rumper, skitne fjes og god stemning.
Å få tak i kortet viser seg derimot lettere sagt enn gjort. Det er ingen flere grupper som skal fra leiren i dag. Det ser derfor ut som jeg må bli i Kyzart til neste dag om jeg skal få kortene fraktet.
Det passer egentlig ekstremt dårlig, ettersom jeg har planer om å ta buss til Kina neste dag.
Til leiren er det 23 kilometer og rundt 1500 høydemeter. Tar jeg beina fatt, regner jeg med å kunne være tilbake neste morgen. Hodelykt har jeg også. Jeg tar på meg det jeg har av netting, pakker proviant (får også all snacks fra resten) og gjør meg klar for en lang kveld og natt.
Idet jeg står fullt påkledd og klar til å gå, får Kanjeet imidlertid en telefon. En som jobber ved leiren, skal ned fra leieren og faktisk helt Kanjeets landsby. Han kan ta med kortene.
En sann lettelse
Kortene kommer ned samme kveld. Attpåtil får jeg overnatte hos Kanjeet og broren.
Snakk om flaks.