Jeg sier farvel til Steffen mandag morgen. Selv blir jeg igjen en ekstra dag i Almaty for å komme meg til hektene før jeg reiser videre.
Jeg får derfor endelig besøkt byens marked!
Der prøver jeg blant annet et av de lokale eplene.
Navnet Almaty betyr tross alt omtrent «full av epler». De ville eplene i denne delen av Sentral-Asia regnes også som hovedopphavet til dagens spisepler.
Jeg må imidlertid si at jeg ikke blir altfor overbevist. Slår ikke norske epler.
Jeg prøver også kurt, de harde, salte ostekulene som lokalbefolkningen går og suger på. De lages av fermentert melk som tørkes, og ser nesten ut som steiner.
Guiden på besøket i fangeleiren fortalte en historie om hvordan lokalbefolkningen lot som de kastet steiner på fangene. I virkeligheten kastet de slike ostekuler.
Men for å være helt ærlig er det kanskje passende fengselsmat. Det er noe av det verste jeg har spist.
Etter litt sightseeing avslutter jeg dagen på det lokale Arasan-spaet.
I Sovjetunionen ble det bygd både store badehus og en rekke sanatorier. På sanatoriene kunne arbeidere få subsidierte opphold for å hvile og komme til hektene igjen. Tanken var at også vanlige arbeidere skulle få tilgang til behandlingene som borgerskapet hadde råd til.
Etter dagene med matforgiftning er det nøyaktig hva jeg trenger.
Selve spaet er delt i en herre- og en dameavdeling. Alle de ansatte på herreavdelingen er menn, og på dameavdelingen er det omvendt.
Det eneste du trenger for spaopplevelsen, er slippers (fotsopp tar de ikke lett på).
Ellers er det fritt frem.
De aller fleste går rundt nakne eller med et håndkle rundt livet (eller under armen). For anledningen har jeg kjøpt en engangsbadeshorts i resepsjonen. Til min overraskelse er den laget av et gjennomsiktig materiale, noe jeg føler tar bort mye av poenget med badeshorts.
I herreavdelingen er det tre badstuer: en russisk, en tyrkisk og en finsk. I tillegg er det et badebasseng, et loungeområde og et område med masse benker. Hva de siste brukes til, er jeg foreløpig litt usikker på.
Alle er imidlertid nakne overalt.
Det er stort sett bare den russiske badstuen og badebassenget folk bruker. Jeg er, som sikkert de fleste i Norge, mest vant til finsk badstue, med høy temperatur og forholdsvis tørr luft. Tyrkiske dampbad har gjerne lavere temperatur, men mye damp.
I den russiske badstuen er det både veldig varmt og veldig mye damp.
Så lenge en sitter musestille, går det greit. Å bevege seg er mindre behagelig.
I tillegg har folk med seg bunter med kvister og blader som de slår hverandre med.
Jeg kommer i prat med to lokale kasakher, som er svært nysgjerrige på badeshortsen min. De reagerer også på min manglende badehatt (alle har badehatt). Uten hatt risikerer man ifølge dem i beste fall hodepine og i verste fall hjerneskade.
Russisk badstue er annerledes, forklarer de.
«Jeg tar sjansen», sier jeg.
De tilbyr videre å slå meg med kvistene, noe jeg takker ja til.
Etter badstuen er det tid for kaffeskrubb og massasje av lår, legger og føtter.
Også det naken.
Å ligge naken og bli massert av en halvnaken, muskuløs mann høres kanskje litt homofilt ut.
Nå har jeg ikke hatt så mange spabehandlinger eller massasjer i mitt liv. Med unntak av hos Øyvind på treningssenteret Sprut har det stort sett vært fokus på at det skal være hyggelig, med musikk, duftlys, oljer og myke benker.
Det er ikke tilfellet her.
Det er ingen olje. Ingenting fancy. Bare steinbenker og massører med grove hender og lite smil.
Vi begynner med kaffeskrubben, som virkelig er en god gammeldags, ordentlig skrubb. Når massøren er ferdig, henter han flere bøtter med vann som han kaster i trynet på meg.
Etterpå er det tid for massasje. Den er så sovjetisk som du kan tenke deg. Brutal og uten nåde.
Etter en halvtime er det over, og jeg kan halte videre til dusjen. Ør og med en lett hodepine. Men ingen hjerneskade (tror jeg).