Dagen etter fortsetter vi rundt i Kurtsjatov.
Etter å ha sett hvor det arbeides med "peaceful nucelear science", er neste stopp den gamle militærflyplassen utenfor byen.
Her holdt blant annet sovjetiske langtrekkende bombefly til. Rullebanen er enorm. Omtrent fire kilometer lang. Du kan faktisk se på rullebanen, ut fra hvor ødelagt den er, hvor de fleste flyene har landet.
Vi får se gamle luftvernstillinger og flyhangarer. Hangarene er nå fylt med hester.
Yerlan forteller at anleggene i sin tid var dekket til og fullstendig kamuflert.
Vi besøker også et hus som ble bygd for den beryktede Lavrentij Berijas opphold i Kurtsjatov. Berija var Stalins sikkerhetssjef med ansvar for massearrestasjoner, deportasjoner og henrettelser. Han var en av de ansvarlige for henrettelsene i Lviv, som jeg har skrevet om tidligere. Han var også en serieovergriper vav verste sort.
I tillegg til alle disse geskjeftene hadde Berija det overordnede ansvaret for det sovjetiske atombombeprosjektet. Yerlan forteller at Berija, som kanskje var en av de verste typene på 1900-tallet, syntes at atombomben var så horribel at han bare kom til Kurtsjatov én gang. Det holdt.
Videre går turen til Chagan. Det er en militærby som ble bygd for å huse personellet ved flybasen og familiene deres.
Nå er den nesten helt forlatt. Ifølge Yerlan bor det bare et fåtall familier igjen i byen.
Mange av boligene ble ifølge Yerlan bygd helt mot slutten av Sovjetunionens levetid. Dette selv om det allerede var klart at virksomheten boligene var ment for, skulle avvikles.
Men pengene fra staten var bevilget. Da var det bare å bygge videre.
Kanskje en av grunnene til at Sovjetunionen ikke fungerte.
Til slutt kommer vi til Semej, hvor Yerlan viser oss noen av byens severdigheter. Det inkluderer en rekke statuer, blant annet en av Lenin.
Vi får også se litt av Dostojevskij-museet. Forfatteren bodde i Semej på 1850-tallet. Perfekt avslutning for de «idiotene» vi er.