Kinas mest kjente symbol er pandaen. Du ser den overalt. I butikker og på reklameskilt. I Chengdu har de også den største pandaparken i verden med 240 kjempepandaer, og den er et naturlig stopp i byen.
Pandaer er en merkelig art. Matfatet deres består 99 % av bambus, som er utrolig næringsfattig. For å veie opp for dette bruker pandaer 14 timer om dagen på å spise. Resten av tiden beveger de seg så lite som mulig for å spare energi.
Pandaens pels er også tykk og myk slik at en panda skal slippe å bruke energi på å bevege seg.
Hvis en pandamor får to unger, har hun kun energi til å passe på den ene. Får hun tvillinger, noe en panda får halvparten av tiden, lar hun en av ungene dø.
Dette selv om pandaen ikke har noen naturlige fiender (utenom mennesket).
En ting som for øvrig er spesielt med Chengdu, og ellers rundt omkring i Kina, er hvor mange restauranter det finnes. De er overalt. I mange av dem er det imidlertid få personer i.
Da jeg var på tur med GoGo, forklarte hun at dette hang sammen med Kinas tidligere hungersnøder. Så sent som på slutten av 1950-tallet døde så mange som 25 til 40 millioner innbyggere av sult (alt for å realisere kommunismen).
Sichuan var her blant provinsene som ble hardest rammet. Og de erfaringene sitter igjen. Det er viktig å sørge for å ha mye mat. Og driver du et serveringssted, har du jo en viss kontroll selv. Du har råvarer på lager, kontakt med bønder og leverandører og kanskje du må dyrke litt selv. Det gir en ekstra trygghet.
De tar også vare på all mat. Også innvoller. I Chengdu er det ikke uvanlig å finne grisehjerne, grisetryne, dyreføtter, skilpadde, lunger, hoder osv. på menyen.
Interessant, selv om ikke alt smaker like godt.
Mine go-to-restauranter er de som gjerne ligger litt utenfor sentrum, ser litt slitne og skitne ut, hvor det er fullt av lokale og der betjeningen heller ikke må kunne snakke engelsk. Det er ikke nødvendig at den som serverer deg er ei eldre dame med dårlig syn eller at alle i betjeningen er i slekt, men det teller positivt. På slike steder er du sikret god mat og valuta for pengene.
Men jeg må også si at mye av maten i Kina er fet, oljete og mektig. Sykt godt en gang iblant. Det er imidlertid ikke noe du spiser hver dag og i alle fall ikke til hvert måltid. Merker etter dagene i Chengdu at jeg begynner å savne brødskiver med smør og gulost og lørdagspizza.