Mens jeg går rundt blant Chongqings endeløse skyskrapere, slår det meg at turen med GoGo egentlig var mye mer ålreit. På natten blir jeg også holdt våken til klokken fire av noen 20-åringer fra Pakistan og Kina.
Jeg er litt lei av Chongqing. Og litt lei av seksmannsrom.
Det er på tide med en ny tur. Og kun 15 mil fra Chongqing, ved byen Wulong, ligger et område på UNESCOs verdensarvliste, de såkalte Three Natural Bridges.
15 mil med Kinas hurtigtog er jo ingen stor sak!
Fremme på stasjonen i Wulong treffer jeg to nederlendere og en tysker som jeg deler taxi med til Three Natural Bridges (som klinger litt bedre enn "de tre naturlige broene" på norsk).
Turen i seg selv er enkel. Først går du noen kilometer langs en bratt fjellvegg.
Deretter tar du en imponerende glassheis, som blant annet snurrer i luften, ned til bunnen av kløfta før du følger stien under broene.
Det er hullene i fjellene som er broene. Dette er restene av en gigantisk underjordisk grotte der taket har rast sammen.
Hullene kan også se litt ut som en kinesisk versjon av den nesten like imponerende Torghatten utenfor Brønnøysund.
For utenom hullene er det også veldig fint i parken.
Etter turen sjekker jeg inn på et hotell. Jeg blir møtt av en eldre dame som verken kan engelsk eller ser særlig godt.
Hun gir meg et stort, men fuktig og røykluktende rom.
Tjue minutter senere banker en mann på og vil se bookingen min. Jeg tror han er sønnen til damen.
Feil hotell.
Han følger meg bort til mitt egentlige hotell. Jeg spør hvor jeg skal sjekke inn. Han går da selv bak resepsjonsdisken og sjekker meg inn.
Det er samme familie som driver begge hotellene vegg i vegg. Får det ikke mer lokalt enn som så.