På sosiale medier er det særlig én ting Chongqing er kjent for: et sted hvor byens t-bane kjører rett gjennom en boligblokk.
Det er et sted jeg tenker jeg må besøke, og jeg tar en taxi bort. Og det er nok turens største antiklimaks så langt. Det er selvfølgelig litt kult at t-banen går gjennom en boligblokk, men det er ingenting ekstraordinært. Det er som å se et tog gå gjennom en litt stilig tunnel. I tillegg står du som sild i tønne, omringet av TikTok-turister, som i seg selv er nok til å miste livslysten. Det er rett og slett ingenting sjarmerende med stedet.
Så hvis noen tenker å dra til Chongqing for å se t-banen: Tenk på noe annet.
Ellers synes jeg ikke det er veldig mye å se i Chongqing når du bare rusler rundt i byen, utover høyhus og trapper, som det til gjengjeld er mange av (kanskje det er annerledes med guide?)
Mye ser likt ut.
Noe er det imidlertid å ta bilde av.
Om kvelden går jeg til Hongyadong. Det er en slags landsby som består av spesielle trehus, bygget rett inn i fjellveggen langs elva, elleve etasjer høyt. Der er det flust av butikker, matboder og restauranter, og på kvelden lyser alle husene opp.
Helt tilfeldig mens jeg er der, kommer jeg i prat med en kineser. Han heter Shen Juan (som helt sikkert staves annerledes) og prater overraskende godt engelsk.
Shen Juan forklarer at han går på universitetet og studerer «physical engineering», altså teknisk fysikk (hørt at det er smarte folk som gjør slikt). Han går siste året på bacheloren, som i Kina tar fire år, og har derfor en god del tid til å reise. Nå har han dratt til Chongqing.
Han spør hvor jeg er fra.
Jeg forklarer at jeg er fra et flott sted som heter Herøy. Og at det ligger i Norge.
Mer skal som regel ikke til. Shen Juan forklarer at han, som så mange andre kinesere jeg har møtt, har drømt om å reise til Norge.
Han forteller at det vil være «an honour», hvis det ikke føles rart for meg, om han kan bli min personlige guide for kvelden.
Umulig å si nei til et slikt tilbud.
Shen Juan forteller at Chongqing er en veldig spesiell by i Kina. For det første på grunn av høyhusene inneklemt mellom fjellene. Stilen er unik. I tillegg spilte byen en viktig rolle i Kinas krig mot Japan under andre verdenskrig og var hovedbasen for den kinesiske motstandskampen. I dag er flere av byens mange bomberom omgjort til restauranter.
Det første vi gjør, er å dra på tesmaking. Vi drar innom en butikk hvor det jobber to unge jenter. Vi får smake all teen de har vederlagsfritt. Kanskje den beste teen jeg har smakt.
Når vi går ut av tebutikken, spør Shen Juan hvorfor jeg ikke reiser sammen med kjæresten min. Jeg spør tilbake hvordan han vet at jeg har kjæreste.
«A guy as beautiful as you obviously has a girlfriend.»
Riktig så klart. Men også helt sjukt å si.
Jeg blir ikke direkte sur akkurat. Men jeg blir skeptisk, biter jekslene litt hardere sammen, skuler og tenker «ke du vil?»
Fordi en ting som er veldig merkelig med Kina, er at folk er svært generøse med komplimenter. Du får ofte høre at du er «handsome» og «beautiful». Fra begge kjønn.
I Norge kan du kun si sånt til en kjæreste, eldre damer eller til nød til en du forsøker å flørte med (til nød). Det er i alle helt utenkelig om jeg, som en mann, skulle si til en annen mann at han er vakker i all seriøsitet.
Men det kan du tydeligvis i Kina. Det er nesten vanlig.
Så er spørsmålet hvordan man skal skille vennskapelige kommentarer fra flørting?
Ikke godt å si.
Strategien som jeg følger, i Kina og ellers i livet, er å bare alltid gå ut ifra at de er hyggelige. Ingenting mer.
Etter å ha vandret rundt tar Shen Juan meg med for å spise hotpot.
Det er en egen kultur i Chongqing. I hele Chongqing-regionen finnes det rundt 38 000 hotpot-restauranter. Det er flere enn det finnes restauranter i hele New York og industrien omsetter for flere hundre milliarder i året. Det er helt enormt.
Du ser derfor hotpot-restauranter i hver gate.
Det er litt vanskelig å beskrive hva hotpot er, men slik ser det ut.
Det er en stor gryte med kokende buljong midt på bordet. Ved siden er det kjøtt, innmat og grønnsaker, som du selv koker oppi gryta.
Shen Juan leter rundt for å finne en ordentlig lokal restaurant. Der får han lov til å bestille det han vil.
Vi ender opp med blekksprut, biff, størknet griseblod, en form for hjertesalat og andre ting jeg ikke helt får navnet på. Han bestiller også selve gryta i to deler, hvor den ene er spicy og den andre ikke.
Det er ikke nødvendigvis sykt digg. Men det er sykt mye smaker. Og det er sterkt. Veldig sterkt.
Jeg ender opp med å kjøpe en liter yoghurt som jeg har ved siden av for å ta ned noe av spicen.
Det er selvfølgelig også altfor mye mat, og plutselig sier magen bare stopp. Det er ikke snakk om å spise mer og jeg føler meg bare helt ferdig. Det er bare å komme seg i seng.