I stedet for å bli en ekstra dag på Shu-veien, bestemmer jeg meg for å dra til Chongqing. Byen er kjent for sterk hotpot og har nesten ti millioner innbyggere, altså omtrent som Sverige.
Etter min sedvanlige frokost bestående av fire egg og ris, er det bare å komme seg til togstasjonen.
Der oppdager jeg at kjøpet av togbilletten er kansellert. Jeg må derfor opprette, under ikke lite stress, en bruker på den kinesiske jernbaneappen, Railway 12306.
Jeg rekker heldgivis toget med to minutter. Det eneste problemet er at jeg er på helt feil vogn, med en megasekk med et liggeunderlag som stikker ut i bredde. Etter å ha presset meg gjennom tre vogner og dultet borti hver eneste person, gir jeg opp. Jeg setter fra meg sekken og finner matvogna. Der sitter jeg til ankomst.
Chongqing er en by preget av fjellene rundt. For å få plass til folk har man derfor bygd i høyden. 40-etasjers bygg er helt vanlig.
Og det er også så sjukt mye trapper.
Selv bor jeg på et seksmannsrom på Hongya Riverside Hostel, som høres litt bedre ut enn det faktisk her. Hostellet er noe så spesielt som et ubemannet vandrerhjem, i 16. etasje i et bygg med 30 etasjer. Det er 24 senger, ingen lås på rommene og totalt to do-er/kombinert dusj. Det er til og med litt for uglamorøst for min smak.
Kvelden brukes til å bli kjent med nabolaget, som tross alt er midt i smørøyet.
Jeg slår meg ned en restaurant som serverer drinker og småretter med flott utsikt. Der sitter jeg resten av kvelden.