En ny dag i flotte Kara-Bulak.
Den tilbringes med Joe, som gir nyttige råd på veien.
I Kina foregår tydeligvis nesten all betaling digitalt (noe som er dumt, fordi jeg har med valuta jeg tenkte å veksle). Det er også noen apper du nesten bare må ha, som for eksempel WeChat, Didi og Alipay. Joe sier imidlertid at myndighetene, gjennom appene, i praksis kan overvåke det man sier og skriver gjennom appene. Man bør derfor passe på hva man sier.
En annen ting som kan være greit å vite, er at i Kina opererer de ikke med en uskyldspresumsjon. Det vil si at du antas uskyldig til det motsatte er bevist. I Kina er det motsatt. Du anses i utgangspunktet skyldig til det motsatte er bevist. Og ifølge Joe er det du selv som har bevisbyrden, ikke myndighetene.
Effektiv måte å bli kvitt folk på det.
En tredje ting som kan være greit å vite, er at det kan være en seig prosess å få saker behandlet i Kinas domstoler. Joe forteller at faren hans er vitne i en korrupsjonssak som gjelder noen han har samarbeidet med. Ifølge Joe får han på grunn av dette ikke reise ut av fastlands-Kina. Det betyr blant annet at han ikke kan dra hjem til Hongkong. Faren har derfor ikke vært hjemme på flere år.
En siste ting Joe forteller meg, er at det lokale politiet også har myndighet til å ilegge såkalt «administrative detention». Altså varetekt uten domstolsbehandling. For enkelte lovbrudd kan de holde deg i opptil 15 dager.
Jeg kan også nevne at jeg tar en ny joggetur langs trailercampen søndag. Køen måler nå over syv kilometer. Med mine beregninger på cirka fire trailere per hundre meter og mellom 100 og 200 trailere inne på selve campen, er det snakk om rundt 400–500 trailere i og rundt leiren.