Jeg sover generelt dårlig og lite når jeg deler rom med andre. Det gjelder også i en campingvogn på fjellet. Fordelen er at jeg kommer meg tidlig opp. :´)
Ved frokostbordet er stemningen blandet. Véronique sier at hun ikke har sovet fordi hun ikke hadde sovepose (syntes jeg hørte huffing i natt)
Guiden sa at hun skulle ha en svart og hvit soveposen. Kanadieren mener at den som lå i campingvogna, hadde en annen farge. Dermed blir det krangling om hvilken farge soveposen egentlig hadde.
Hva med å spørre før man legger seg?
Vertene er uansett helt herlige og serverer oss en flott frokost.
Etter frokost rir vi nedover slettene til foten av fjellet. Her stopper vi for lunsj.
Og en velfortjent lur.
Deretter begynner vi stigningen mot Buchuk-passet, rundt 3400 meter over havet. Småtung, men utsikten er upåklagelig.
«It is like Lord of the Rings», sier de italienske jentene mer enn én gang.
Kan være enig i det.
Langs fjellsidene er det hester og sauer overalt.
Ellers ser vi lite dyreliv. På vei gjennom passet møter vi derimot tre aggressive hunder og en jeger som ligger i skjul med en rifle. Kanjeet forteller at han er på utkikk etter ulver, som det skal finnes flere av her.
På vei ned fra passet blir kanadieren hengende etter. Hun verken vil eller klarer å holde følge med resten. Det klages og sytes over en lav sko, som ellers på turen, og hun krangler med guidene. Det hele ender med at hesten hennes festes med et tau til Ruslans hest, og hun blir geleidet ned fjellet.
Rundt klokken fem ankommer vi dagens sovested. Også dette en støl, som tilhører et ungt par med tre døtre og ett til barn på vei.
Mannen heter Irbech, om jeg husker riktig. Når vi kommer, har de også besøk av en venn som heter Norbech.
Huset er neppe mer enn 25 kvadratmeter og består av to rom uten dører mellom. Vi skal sove i det ene. Irbech og fruen i det andre.
Før vi kommer så langt, braker det imidlertid løs mellom kanadieren og guiden. Det er også ganske tydelig at de andre jentene har fått nok. Ciara er lei av sytingen og av at Véronique er frekk mot guidene. Adriana og Carolina er lei av dramaet, og i tillegg av antydningene hennes om at hun håper de er lesbiske.
«She is crazy. We love men!»
Stemningen letter heldigvis før vi legger oss. Da får de se noe de tydeligvis aldri har sett før.
Nettingundertøy.