Området rundt Kuche var en gang sentrum i det buddhistiske kongeriket Kucha, og langs veien kjent som «Duku-road» er det mange kjente landemerker. Noen av disse skal jeg besøke sammen med jentene Yolo, FeiFei og LingLing.
Det første vi besøker, er store områder med røde fjell som omtales som Flaming Mountain. Der er det også noen store kløfter i dalen.
Videre besøker vi Lieyanquan («de evige flammene»). Her kommer naturgass opp fra undergrunnen og brenner ved en kilde. Gassen kommer også opp gjennom vannet, slik at det ser ut som selve vannet står i brann.
Nummer tre på listen er «Kizil Devil City», som også kalles «Old Country». Det hele ligner gamle borger og forlatte bygninger (noe jeg tror det er). Det er imidlertid bare vind og vann som over lang tid har formet terrenget til rygger, søyler og dype renner. Ganske interessant.
Til slutt besøker vi Kizil-grottene. Her hogde buddhistiske munker for over 1500 år siden ut hundrevis av grotter i fjellveggen og dekket dem med malerier av Buddha. I grotten er det noen malerier som er igjen, men det er ikke lov å ta bilde. Mange av bildene er imidlertid hentet ut av tyskere tidlig på 1900-tallet og er i dag i Berlin. De menneskeskapte husene i fjellet, er likevel kanskje mest imponerende av alt, men også mye kø. Da er det viktig å få i seg en is.
På kvelden samles hele gjengen til middag på Kuche King Palace. Der spør jeg etter øl, noe de ikke har. Det jeg da lærer, er at hvis en restaurant i Kina ikke har det du spør etter, kan du gå et annet sted og kjøpe det, for eksempel i dagligvarebutikken over gaten. Ikke alt for dumt.
Tilbake på hostellet treffer jeg på to unge gutter: Bilali og Abdupassat.
De er på ferie sammen med familien og har tydeligvis aldri sett en utlending før. Mens mor og far går ut på date, blir jeg barnevakt i en time. Begge to elsker fotball ogg er utrolig imponert over bilder av både Herøy, Helgeland og Godøysund (som de selvsagt burde).