← Alle reisebrev

Jiaohe, Turpan · DAG 57

Jiahoe-ruinene med italiensk følge

Byen Turpan ligger i en forsenkning øst i Xinjiang. Det vil si at området ligger lavere enn omgivelsene rundt, omtrent som en bolle. Dette skyldes at jordskorpa i området har sunket inn mens fjellene rundt er blitt presset opp. Landet ligger så lavt at dets laveste punkt, er omtrent 154 meter under havet. Det er det tredje stedet lavest på landjorda.

Det er også Kinas varmeste sted. Om sommeren kan temperaturen krype opp mot 50 grader. På folkemunne kalles byen «ildovnen». Heldigvis er det oktober, og det en lun og behagelig temperatur.

Dagens plan er å besøke ruinene i Jiaohe, som er over 2000 år gamle. Når jeg ankommer museet, treffer jeg for første gang i Kina på andre europeere. Først en franskmann på vei til Afghanistan. Deretter syv italienere, som studerer på universitet i Xi'an i Kina (12 timer unna med tog).

Jeg har jo hatt hell med italienere tidligere på turen, og jeg tar å slenger meg med dem.

Fra venstre er det Massimo (the animal), Lorenzo, Davide, Anna, Lorenzo, Filippo og Giacomo (Jack)

De er, litt overraskende for meg, interessert i å lære med om Norge. Ingen av dem har for øvrig planer om å flytte hjem til Italia etter studiene.

«Great to visit, but not to live», blir jeg fortalt.

Lorenzo har til og med lagt hatt konkrete planer om å flytte til Norge, der kjæresten hans bor. De gjorde imidlertid det slutt for kun fire dager siden. Han måtte derfor tenke litt.

Jeg gir dem en innføring i norske mattradisjoner som tacofredag og pizzalørdag. Jeg forteller dem også om skolopizzaene Søt Pæreblå og Gladlaks (for de uinnvidde er det pizza med enten blåmuggost eller laks på).

Blåmuggost kan de forstå. Laks på pizza derimot, det kan de ikke fatte. At noen kan finne på noe sånt, gjør et par av dem (særlig Filippo) oppriktig irritert.

Selve Jiahoe-museet består av tre deler. De to første delene er utstillinger og buddhistiske grotter.

Lorenzo foran grottene
Mye en skal passe seg for

Det er imidlertid egentlig kun den tredje delen, de faktiske ruinene, som virkelig er verdt å besøke.

Den beste beskrivelsen jeg kan gi av ruinene, er at de ser ut som Tatooine fra Star Wars. Det spesielle er at husene ikke er bygget, men gravd ut av leirgrunnen.

Utsikten

Byen ble forlatt på 1300-tallet, så det er ganske utrolig at den fremdeles er så godt bevart. I dag står den på UNESCOs verdensarvliste.

Etter Jiaohe-besøket drar vi alle inn til byen for å finne mat. Vi ender opp på Grape Night Market med øl og en slags kinesisk taco.

Man bør håpe at "G"en ikke slutter å lyse
Smalahove
Det høvles nedpå